Musikk på stranda og Pacasmayo – Música en la playa y Pacasmayo

Música: Oscar Cruz y Alexander Fernández. Oscar representando la música andina y Alexander la música cubana. / Musikk: Oscar Cruz og Alexander Fernández. Oscar representerer den andinske musikken og Alexander den cubanske musikken.

Musikk på stranda og reisen til Pacasmayo

Dagen starter i HuanchacoEl día empieza en Huanchaco
Nå sitter jeg i Pacasmayo og ser tilbake på dagen i dag. Klokka er to på natta. Jeg kan høre cumbia ute på gaten. Folk her lader nok opp til farsdagen i morgen. I Peru er farsdagen og morsdagen større enn i Norge. Alle er med på denne dagen. I Norge tenderer vi til å kritisere denne dagen for å være kommersiell og igangsatt av butikkene for å oppnå mersalg. Her later ikke dette til å være en tanke. Dagen skal feires – og jeg er med. Jeg vil tenke på min gode pappa – og samtidig gi kake til mannen i huset hvor Amanda og jeg er nå – og det er Daniel, Emilys snille og omsorgsfulle pappa. Døgnrytmen min er ikke på plass. Jeg sovnet som en stein klokka ni – og våknet klokka halv elleve. Nå får jeg ikke sove. Så da kan jeg skrive blogg i natten mens jeg hører på cumbia og tenker gjennom hvordan denne dagen har vært!Ahora estoy sentada en Pacasmayo y estoy mirando hacia atrás en el día de hoy. Son las dos de la mañana. Puedo escuchar cumbia en la calle. La gente aquí probablemente esté preparándose para el día del padre mañana. En Perú, el día del padre y el día de la madre son más grandes que en Noruega. Todos están involucrados en este día. En Noruega solemos criticar este día un poco por ser comercial e iniciado por las tiendas para lograr vender más. Aquí esto no parece ser una forma de verlo. El día debe celebrarse, y me uno a la tradición. Quiero pensar en mi padre tan bueno en Noruega, y al mismo tiempo darle un pastel al hombre de la casa donde Amanda y yo estamos ahora, y ese es Daniel, el padre amable y cariñoso de Emily. Mi ritmo del sueño no es como debe ser. No me he acostumbrado todavía. Me quedé dormida como una piedra a las nueve, y me desperté a las once y media de la noche. Ahora no puedo dormir. ¡Entonces puedo escribir un blog en la noche mientras escucho cumbia en la calle y pienso cómo ha sido este día!
Nye visjoner, ideer og tanker!¡Nuevas visiones, ideas y pensamientos!
Hver dag i Peru gir meg ny tilførsel av inspirasjon og motivasjon. Jeg innrømmer at jeg blir både sliten, tørst og varm, men alt som skjer, rører og beveger meg. I dag er intet unntak. Amanda og jeg startet dagen med nok en kontinental frokost. Snart blir det nok både fisk og hønsesuppe til frokost. Vi spiste på DeMar i Huanchaco, og da likte vi det bildet du ser av fiskere som kommer fra havet. Amanda og jeg lurte på hva de fuglene på maleriet heter. Er det noen som vet det? Jeg tror vi så disse fuglene fly over himmelen i går. Det så ut til å være store fugler. Vi ble litt nysgjerrige på det. Vi kastet i oss frokosten, for den store Johnny Nuñez, en kjent og kjær musiker her i Peru, ventet på oss på hotellet for videoopptak. Johnny er en veldig god venn av Oscar. Peruanske Johnny Nuñez kom før avtalt tid – og norske Cecilie og Amanda kom noen minutter for sent til avtalen, hehe. Amanda, Daniela (Oscars søster) og jeg var med på opptakene for tre av Johnnys musikkopptak. Resultatet av disse opptakene kommer på torsdag – og vi er spente! Følg Johnnys kanal på YouTube! Vi hadde en fin morgen sammen på stranda – og det var hyggelig å møte og bli litt kjent med Johnny og hans hyggelige sønn Randi. Tusen takk! Vi venter spent på videoer. Følg med på den fine musikken!Cada día en Perú me trae una nueva fuente de inspiración y motivación. Reconozco que me canso, tengo sed y calor, pero todo lo que pasa me toca y me conmueve. Hoy no es una excepción. Amanda y yo comenzamos el día con otro desayuno continental. Pronto habrá caldo de gallina y pescado para el desayuno. Comimos en DeMar en Huanchaco. Allí nos gustó la pintura que se puede miarar allí de pescadores llegando del mar. Amanda y yo nos preguntamos cómo se llamaban los pájaros de la pintura. ¿Alguien sabe eso? Creo que vimos estos pájaros volando por el cielo ayer. Parecían pájaros grandes. Tenemos un poco de curiosidad al respecto. Desayunamos, porque el gran Johnny Nuñez, un músico muy conocido y querido aquí en Perú, nos esperaba en el hotel para grabar unos videos con nosotras. Johnny es un muy buen amigo de Oscar. El peruano, Johnny Nuñez, llegó antes de la hora acordada – y las noruegas, Cecilie y Amanda, llegaron unos minutos tarde a la cita, jeje. Amanda, Daniela (la hermana de Oscar) y yo participamos en las grabaciones de tres de los videos musicales de Johnny. Los resultados de estas grabaciones llegarán el jueves, ¡y estamos emocionados! ¡Sigue el canal de Johnny en YouTube! Tuvimos una agradable mañana juntos en la playa, y fue agradable conocer y conocer a Johnny y su simpático hijo Randi. ¡Muchas gracias! Esperamos ansiosos los videos. ¡Sigue la buena música!  
Trujillo og Emily!¡Trujillo y Emily!
Daniela var snill og fulgte oss med bussen til Trujillo. Selv hadde jeg nok ikke visst hvor vi skulle hoppe av … Men vi kunne ta direktebuss fra Huanchaco til Trujillo. Trafikken i Peru er et eventyr uten sidestykke. Det later til at den eneste regelen man følger er at det ikke finnes noen regler. Eller: Alle regler er til for å brytes. Folk bruker hornet når de lyster og kjører slik de vil. Man må legge igjen redselen hjemme når man er i trafikken i Peru. Utrolig nok går det stort sett bra! Emily, som er legestudent på det fjerde året, ventet på oss utenfor universitetet. Det var så hyggelig å se søte Emily igjen! Hun er en hardstuderende person – og hun vet hva hun vil. Lørdager er en like travel dag som andre ukedager, og hun avsluttet studiedagen klokka 22.00 i dag. Vi er imponert! I morgen er det fridag (nesten) for Emily, og det har vi tenkt å utnytte (i tillegg til at det er farsdag). Vi fikk se stedet der Emily har sin hybel, og det var en kjempekoselig sidegate i Trujillo – uten biler og med mange fine trær og planter. Mens vi ventet på taxien til busstasjonen, fikk Amanda smake Inka-kola for første gang på en benk i sola. Hun kommenterte at det smakte litt tyggegummi, og jeg forstår godt hva hun mener med det.Daniela fue muy buena con nosotras y nos acompañó en el bus a Trujillo. Probablemente no hubiera sabido dónde nos íbamos a bajar … ¡Gracias, Daniela! Se podía tomar un bus directo de Huanchaco a Trujillo. El tráfico en Perú es una aventura como ninguna otra. Parece que la única regla a seguir es que no hay reglas. O: Todas las reglas están destinadas a romperse. La gente usa la bocina cuando quiere y conduce como quiere. Tienes que dejar el miedo en casa cuando estás en el tráfico en Perú. Sí no  … sufres … Sorprendentemente, ¡en su mayoría de los casos, va todo bien! Emily, que es estudiante de medicina de cuarto año, nos estaba esperando afuera de la universidad. ¡Fue tan agradable volver a ver a la dulce Emily! Es una persona muy trabajadora, con metas muy claras y mucha dedicacón. Los sábados está tan ocupada y estudiosa como los demás días de la semana, y hoy terminó su día de estudio a las 22.00. ¡Nos quedamos impresionadas! Mañana es día libre (casi) para Emily, y pretendemos aprovecharlo (aparte de que es el día del padre). Pudimos ver el lugar donde Emily tiene su dormitorio, y era una calle pequeña muy acogedora en Trujillo, sin autos y con muchos árboles y plantas lindas y verdes. Mientras esperábamos el taxi a la estación de buses, Amanda pudo probar Inka-kola por primera vez en un banco al sol con Emily. Comentó que sabía un poco a chicle, y entiendo totalmente lo que quiere decir con eso.
 Amanda prøver Inkacola for førte gang. Amanda prueba Inkacola por primera vez.
Buss fra Trujillo til PacasmayoBus desde Trujillo a Pacasmayo
Det var mange folk på stasjonen som ventet på buss. Alle skulle av gårde for å feire den store farsdagen. Vi fikk plass i en van, og prisen var 20 soles (ca. 55 kroner). Bussturen tok 2-3 timer, og det var varmt … Det er «vinter» i nord-Peru nå, men varmen etter sommeren og alt regnet, vil ikke slippe taket. Vi svettet bakerst i bussen, og Amanda fikk oppleve nye sider av trafikken i Peru … Hun la også merke til alle mototaxiene på veien. Da vi kom fram til Pacasmayo, fikk hun også sin første tur i mototaxi. Utrolig nok vi vi plass til både kofferter og sekker – og oss tre damene på mototaxien. Og slik kom vi oss vel fram til Pacasmayo! Der ventet Emilys foreldre Gladys og Daniel på oss med mat. Vi var sultne og glade for å komme til dekket bord. Før vi spiste, dro vi på markedet og kjøpte min favorittfrukt: maracuyá. Juicen ble himmelsk og maten var veldig god. Takk til Gladys, Daniel og Emily for å ta så godt imot oss!Había mucha gente en la estación esperando el bus. Aparentemente todo el mundo se iba para celebrar el gran aía del padre. Conseguimos un lugar en una camioneta, y el precio fue de 20 soles (más o menos 55 coronas). El viaje en bus tomó 2-3 horas, y hacía calor… Ahora es «invierno» en el norte de Perú, pero el calor después del verano y toda la lluvia no baja. Sudamos en la parte trasera del bus, y Amanda pudo experimentar nuevos aspectos del tráfico en Perú … También notó todos los mototaxis en el camino. Cuando llegamos a Pacasmayo, ella también tuvo su primer viaje en mototaxi. Sorprendentemente, logramos meter tanto las maletas como las bolsas y las mochilas – y mas encima nosotroas – en el mototaxi. ¡Y así llegamos a Pacasmayo! Allí, los padres de Emily, Gladys y Daniel, nos esperaban con comida. Estábamos hambrientos y felices de llegar a una mesa puesta. Antes de comer, fuimos al mercado y compramos mi fruta favorita: maracuyá. El jugo era celestial y la comida era muy buena. ¡Gracias a Gladys, Daniel y Emily por hacernos sentir tan bienvenidas a Pacasmayo y a su casa!
 
Samtaler og ulike temaConversaciones y temas diferentes
Noe av det mest verdifulle for meg ved det å reise, er å kunne snakke med folk. Vi snakket om mye forskjellig rundt bordet med Emily, Gladys og Daniel. Det første temaet var dette med å forstå den geogratiske inndelingen i Peru. Daniel, som er lærer og som for øvrig er et oppkomme av historier, kunne bidra til at dette ble litt klarere for meg. Nå forstår jeg det slik: Begrepet «departamento» er ute – og nå sier man «región». (Dette forvirrer meg fortsatt litt, for på Wikipedia brukes ordet «departamento» fortsatt. Men om jeg forstår det riktig, deles landet inn i: region, distrikt, provins og tettsteder. Hver provins har sin egen hovedstad. Kanskje forstår jeg litt mer nå, men jeg synes fortsatt det er vanskelig å gripe dette systemet. Men jeg skal fortsette å jobbe med saken. Kanskje kan jeg en dag få lov til å besøke en førsteklasse i geografi her i Peru for å få saken enda mer belyst. 😊Una de las cosas más valiosas para mí con eso de de viajar, es poder hablar con la gente. Hablamos de muchas cosas diferentes alrededor de la mesa con Emily, Gladys y Daniel. El primer tema fue sobre la división geográfica del Perú. Daniel, que es maestro y, por lo demás, es una fuente de historias, podría ayudarme a aclararme un poco más esto. Ahora lo entiendo así: El término departamento está fuera – y ahora dices región. (Esto todavía me confunde un poco, porque en Wikipedia todavía se usa la palabra departamento). Pero si entendí bien, el país se divide en: región, distrito, provincia y pueblos. Cada provincia tiene su propia capital. Tal vez entiendo un poco más ahora, pero todavía me cuesta entender este sistema, pero seguiré trabajando en el tema, tal vez algún día me permitan también visitar una primera clase de geografía aquí en Perú para aclarar aún más el asunto. 😊
 
Hvor skal vi dra?¿Adónde vamos?
I morgen skal vi besøke et sted som heter Jequetepeque. Jeg har øvd meg sammen med Amanda på å si dette stedsnavnet, men jeg er ikke helt i mål ennå. Det er vanskelig … Men uansett skal vi dit i morgen – og da kommer det en mulighet for å ri på hest! Når det gjelder planer om steder vi skal besøke, kan det hende vi tar en ekstra natt i Chiclayo for å se flere steder i nærheten der – sammen med Gladys. Vi får se! I tillegg tok jeg omsider en bestemmelse angående utflukter i Cusco. Jeg føler det blir et litt for dyrt opplegg – for utfluktene der koster. Machu Picchu er kostbart, og sammen med andre ting blir det mye penger. Men når vi ankommer Cusco, er det Inti Raymi (som jeg skal skrive mer om senere). På denne festen er det en stor seremoni på Sacsaywoman. Billettene til seremonien koster også – men nå har jeg kjøpt billetter til dette også! Amanda og jeg får travle og fine dager i Cusco. Vi gleder oss veldig til dette. Men før dette er det Pacasmayo, Chiclayo og La Esperanza. Følg med oss i morgen til Jequetepeque!Mañana visitaremos un lugar llamado Jequetepeque. He estado practicando decir el nombre de este lugar con Amanda, pero aún no he llegado a eso. Es difícil … Pero de todos modos, iremos allí mañana, ¡y luego habrá una oportunidad de montar a caballo! En cuanto a los planes de lugares para visitar, podríamos tomar una noche extra en Chiclayo para ver más lugares cercanos, con Gladys. ¡Ya veremos! Además, finalmente tomé una decisión con respecto a las excursiones en Cusco. Sentí que iba a ser un plan demasiado caro, porque las excursiones allí son costosas. Machu Picchu es caro, y junto con otras cosas, en total son mucho dinero. Pero cuando llegamos a Cusco, es Inti Raymi (del cual escribiré más adelante). En esta fiesta hay una gran ceremonia en Sacsaywoman. Los boletos para la ceremonia también cuestan dinero, ¡pero ahora también compré boletos para esto! Amanda y yo tendremos días ocupados y agradables en Cusco. Estamos muy ansiosas por esto. Pero antes está Pacasmayo, Chiclayo y La Esperanza. ¡Acompáñanos mañana a Jequetepeque!
 
Gruvene i PeruLas minas en Perú
Jeg fortsetter å tenke på hvordan forholdene på gruvene er i Peru – og på hvordan det å være å jobbe der. Forholdene for kvinner er annerledes enn for mennene. Kvinnene jobber ikke ned i gruvene, men på toppen – utenfor. Jeg legger ved noen bilder fra gruvene i dag. (Jeg glemte å ta dem med i går.) Ses vi i Jequetepeque?Sigo pensando en cómo son las condiciones en las minas de Perú y cómo es trabajar allí. Las condiciones para las mujeres son diferentes a las de los hombres. Las mujeres no trabajan abajo en las minas, sino arriba, afuera. Adjunto algunas fotos de las minas de hoy. (Me olvidé de traerlos ayer.) ¿Nos vemos en Jequetepeque?

Similar Posts

Legg igjen en kommentar