Señor del Sipan – Walter Alba

Chiclayo og LambayequeChiclayo y Lambayeque
I går formiddag tok Amanda og jeg bussen fra Pacasmayo til Chiclayo. Bussturen tok ca. to timer. Chiclayo er en langt større by enn rolige Pacasmayo. Chiclayo er hovedstad i provinsen Chiclayo, og den ligger i regionen Lambayeque. I regionen Lambayeque ligger de tre provinsene Lambayeque, Chiclayo og Ferreñafe. I skrivende stund er vi i Chiclayo – og i dag har vi vært i Lambayeque. I morgen skal vi til Ferreñafe. (Jeg øver meg på å tenke på regioner, provinser og distrikt.) Det har vært en fantastisk opplevelse å få besøke museet Tumbas Reales i Lambayeque. Det var enkelt å komme seg til museet. Vi tok ganske enkelt en colectivo fra Chiclayo og rett fram til døra til museet. Det kostet oss 9 sol (3 sol per person). En colectivo ser ut som en taxi (for det er en vanlig bil) – men man betaler per person i bilen, for alle som skal samme veien, kan sitte på. Vi reiste dit med vår gode venn og musiker Chima. I tillegg til museet Tumbas Reales, besøkte vi museet Museo Arqueológico Nacional Brüning. Det passet fint å avslutte museumsdagen med museet til Brüning. Brüning var en tysker som levde i Peru i 20 år – og han ble fascinert av peruansk kultur. Han tok blant annet spesielle og fine bilder av Peru og peruanere. Bildene reflekterer hverdagssitusjoner, tradisjoner og levemåte. Begge museene var interessante hver på sin måte, men Tumbas Reales står naturligvis i særklasse. Det var en enestående opplevelse å besøke dette museet.Anteayer por la mañana, Amanda y yo tomamos el bus de Pacasmayo a Chiclayo. El viaje en autobús tomó casi dos horas. Chiclayo es una ciudad mucho más grande que Pacasmayo. Chiclayo es la capital de la provincia de Chiclayo, y está ubicada en la región de Lambayeque. En la región de Lambayeque se encuentran las tres provincias de Lambayeque, Chiclayo y Ferreñafe. Al momento de escribir estamos en Chiclayo – y ayer estuvimos en Lambayeque. Hoy nos vamos a Ferreñafe. (Sigo pensando en regiones, provincias y distritos …) Fue una experiencia maravillosa visitar el museo Tumbas Reales en Lambayeque. Llegar al museo fue fácil. Simplemente tomamos un colectivo desde Chiclayo y directo a la puerta del museo. Nos costó 9 soles (3 soles por persona). En un colectivo se paga por persona. Estuvimos viajando con nuestro gran amigo y músico, Chima. Además del museo Tumbas Reales, visitamos el museo Museo Arqueológico Nacional de Brüning. Fue bonito terminar el día de museo con el museo Brüning. Brüning era un alemán que vivió en Perú durante 20 años que estaba fascinado por la cultura peruana. Entre otras cosas, tomó fotos especiales y hermosas del Perú y de los peruanos. Sus fotos (tomadas al principio del siglo XX) reflejan situaciones cotidianas, tradiciones y forma de vida. Ambos museos fueron muy interesantes, cada uno a su manera, pero Tumbas Reales, naturalmente, se destaca por excelencia. Fue una experiencia única visitar Las Tumbas Reales y el Señor del Sipán.
Peru er et stort puslespillPerú es un gran rompecabezas
Det å reise omkring i Peru, er som å forsøke å pusle et gigantisk puslespill. Man bruker lang tid på å finne riktig plass til hver brikke, og brikken man skal legge ved siden av kan ta lang tid å finne. Man finner bare løse brikker fra andre steder i det store puslespillet. I går fikk jeg imidlertid lagt noen få brikker på plass. Jeg forstod og lærte litt mer om moche-kulturen og mochikaene. Dette er så utrolig spennende. Guiden vår sa at de gir språkundervisning i mochik både på museet og på et universitet i Chiclayo. Jeg fikk lyst til å sette meg på skolebenken med det samme. Det later til å finnes noen utfordringer knyttet til dette språket. Jeg trodde mochik var et utdødd språk. Derfor var dette en stor nyhet for meg. Guiden sa det fortsatt er gjenlevende som snakker språket. Men guiden sa at det fantes en nedtegnelse av språket fra 1700-tallet – og en annen på 1900-tallet. Dette skulle egentlig være to ulike språk, men så har man sett at de faktisk var like. Dermed har man basert opplæringen på det man fant fra 1900-tallet. Utenforsnakket jeg med en annen person som sa at man ikke visste hvordan språket skulle uttales, og han lot til å tvile på kvaliteten av undervisningen av den grunn. Men det vil alltid være ulike oppfatninger, og uansett synes jeg dette var veldig spennende. Det ville være en drøm å kunne delta på undervisning i språket mochik! Kanskje kan det komme en anledning senere? Moche-kulturen er imponerende, og graven med Herren fra Sipán ble funnet så sent som i 1987.Viajar por Perú es como intentar resolver un rompecabezas gigante. Se necesita mucho tiempo para encontrar el lugar correcto para cada pieza, y la pieza que pertenecerá al lado puede ser muy difícil encontrar. Solo encuentras piezas sueltas que pertenecen en otros lugares en el rompecabezas gigantesco. Ayer, sin embargo, logré colocar algunas piezas en su lugar. Entendí y aprendí un poco más sobre la cultura Moche y los Mochicas. Esto es emocionante. Nuestro guía dijo que brindan clases de idioma en Mochik tanto en el museo como en una universidad en Chiclayo. ¡Me hubiese gustado ingresar en la escuela de inmediato! Parece que hay algunos desafíos asociados con este idioma. Pensé que Mochik era una lengua extinta. Por eso fue una gran noticia para mí saber que el idioma está vivo todavía. El guía dijo que hay sobrevivientes que hablan el idioma. Pero el guía también mencionó que había un registro del idioma del siglo XVIII y otro del siglo XX. En realidad, se suponía que eran dos idiomas diferentes, pero luego se vio que eran prácticamente lo mismo. Así, la formación del idioma mochik se ha basado en lo encontrado a partir del siglo XX. Hablé con otra persona afuera que dijo que no se sabía pronunciar el idioma, y ​​parecía dudar de la calidad de la enseñanza por eso. Pero siempre habrá opiniones diferentes, y en cualquier caso esto fue para mi muy emocionante. ¡Sería un sueño poder participar en clases en el idioma Mochik! ¿Tal vez habrá una ocasión más tarde? La cultura Moche es impresionante, y la tumba con el Señor de Sipán fue encontrada en 1987.
Gravrøvere og funnet av Herren av SipánHuaqueros y el hallazgo del Señor de Sipán
I store deler av Peru kan man finne rester av Peru sin storhetstid. Deler av disse restene kommer aldri på myndighetenes hender, for disse restene blir stjålet – og kanskje solgt på det svarte markedet. På spansk kalles disse som stjeler fra de hellige stedene for huaqueros. Det var på grunn av huaqueros at man fant fram til graven til Herren av Sipan. Huaqueros plyndret og tok med seg store mengder gull fra de stedene der Herren av Sipan lå. Det var gullet som interesserte dem. Hell i uhell ble det slik at de ikke oppdaget alle gravene. Man vet ikke hvor mye de faktisk fikk med seg og hvor mye som gikk tapt. Kanskje rante de graven til en person med enda høyere rang og med enda mer innholdsrik grav enn det Herren av Sipán hadde. Det får vi nok ikke vite. Men uansett ledet disse plyndringene til at man fortsatte å grave på det samme stedet. Det var arkeologene Walter Alva og Luis Chero Zurita som ledet arbeidet med disse utgravingene. Det var da man fant graven til Herren av Sipán – og andre graver. Man kan dermed både bli fortvilet over det som ble ranet – men samtidig takke ranerne som gjorde omverdenen oppmerksom på at det kunne ligge noe mer der …En muchas partes en Perú, se puede encontrar restos de la historia inmensa que hay en este pais. Partes de estos restos nunca llegan a manos de las autoridades, porque estos restos son robados y quizás vendidos en el mercado negro. Irónicamente fue por culpa de los huaqueros que se encontró la tumba del Señor de Sipán. Los huaqueros saquearon y se llevaron grandes cantidades de oro del lugar donde se encontraba el Señor de Sipán. Era el oro lo que les interesaba. Desafortunadamente, no descubrieron todas las tumbas. No se sabe cuánto robaron realmente y cuánto se perdió. Quizás saquearon la tumba de una persona de mayor rango y con una tumba aún más rica que la del Señor de Sipán. Probablemente nunca lo sabremos. Pero en cualquier caso, estos saqueos dieron lugar a que continuaran excavando en el mismo lugar. Fueron los arqueólogos Walter Alva y Luis Chero Zurita quienes dirigieron los trabajos de estas excavaciones. Fue entonces cuando se encontró la tumba del Señor de Sipán – y otras tumbas. Por lo tanto, uno puede estar consternado por lo que fue robado, pero al mismo tiempo agradecer a los huaqueros que hicieron que el mundo exterior se diera cuenta de que podría haber algo más allí …
En milepæl i Perus historieUn hito en la historia del Perú
Funnet av graven til Herren av Sipán var en arkeologisk sensasjon. For første gang hadde man funnet en grav fra den perunanske sivilisasjonen fra før inkaene – og graven var intakt og uten spor av plyndring. Los huaqueros kom aldri til denne graven, for den lå lenger inne. Det er bemerkelsesverdig hvor mye oppmerksomhet inkaene får – spesielt sett med europeiske øyne. Mange i Europa har hørt om inkaene, men det er ikke så mange som for eksempel har hørt om moche-folket og chimú-folket. Inkaene ble slått ned av kolonialistene fra Europa, og deres tid varte kun i ca. 100 år. Moche-indianerne var til sammenligning i opprådet fra 50 år etter Kristus til ca. 750 år etter Kristus – altså i 700 år. Chimú-folket satte også sitt preg på sivilisasjonen i flere århundrer. Grunnen til at vi har hørt mest om inkaene skyldes nok at det var disse som var der da europeerne kom. Dette ble dermed vårt episentrum. Men det er viktig å være klar over at de tidligere sivilisasjonene hadde minst like mye å bidra med – om ikke mer.El hallazgo de la tumba del Señor de Sipán fue una sensación arqueológica. Por primera vez se había encontrado una tumba de la civilización peruana anterior a los incas, y la tumba estaba intacta y sin rastros de saqueo. Los huaqueros nunca llegaron a esta tumba, porque estaba más adentro. Es notable cuánta atención reciben los incas, especialmente desde una perspectiva europea. Mucha gente en Europa ha oído hablar de los Incas, pero no tantos han oído hablar de, por ejemplo, el pueblo Moche y el pueblo Chimú. Los Incas fueron derribados por los colonialistas de Europa, y su tiempo solo duró más o mens 100 años. Los indios Moche, en comparación, vivieron desde el año 50 dC hasta aprox. 750 años después de Cristo, es decir, 700 años. El pueblo Chimú también dejó su huella en la civilización durante varios siglos. La razón por la que más hemos oído hablar de los Incas es probablemente porque estaban allí cuando llegaron los europeos. Esto se convirtió así en nuestro epicentro. Pero es importante ser consciente de que las civilizaciones anteriores tenían mucho para contribuir, si no más que los Incas.
Så mye å si om dette …Tengo tanto que decir sobre esto …
Jeg vil skrive og fortelle mye mer om moche-kulturen og Herren av Sipán. Det vil komme litt senere når jeg har litt mer tid til å sette seg ned. Men museumsbesøket var fantastisk. Toppen av kransekaka var at det akkurat denne dagen var en innvielse av en ny sal på museet. Dermed var det både foredrag, dans og musikk – og i tillegg var arkeologen Walter Alva til stede i egen person. Det skjer bare en sjelden gang innimellom at han kommer på besøk, så vi var heldige. I tillegg var Amanda og jeg så heldige at vi fikk sneket oss fram for å ta et bilde av den staselige, eldre herren. Vi pilte fram da han stod stille i et sekund for fotografering av journalistene. Han ga sin tillatelse til at vi tok bilde, og jeg rakk å fortelle at vi kom fra Norge. Da fortalte han meg straks at Thor Heyerdahl var hans venn, og Thor Heyerdahl var fadder til et av hans barn … Verden er både liten og stor på samme tid. Følg med! Det kommer mer om Herren av Sipán og moche-folket. Men nå skal Amanda og jeg gjøre oss klare for å dra til Ferreñafe. Husker du hva regionen heter? 😊Escribiré y contaré mucho más sobre la cultura Moche y el Señor de Sipán. Llegará un poco más tarde cuando tenga un poco más de tiempo para sentarme. Pero la visita al museo fue fantástica. La guinda del pastel fue que ese mismo día se inauguró una nueva sala en el museo. Por eso hubo charlas, danza y música – y además el arqueólogo Walter Alva estuvo presente en persona. Solo sucede de vez en cuando que viene a visitar el museo, así que era un día especial. Además, Amanda y yo tuvimos la suerte de acercarnos sigilosamente para tomar una foto del majestuoso caballero. Nos lanzamos hacia adelante cuando se quedó quieto por un segundo para ser fotografiado por los periodistas. Dio su permiso para que nos tomáramos una foto, y logré decir que veníamos de Noruega. Luego me dijo de inmediato que Thor Heyerdahl era su amigo, y que Thor Heyerdahl era el padrino de uno de sus hijos … El mundo es pequeño y grande al mismo tiempo. Más adelante escribo más sobre el Señor de Sipán y el pueblo Moche. Pero ahora Amanda y yo nos prepararemos para ir a Ferreñefe. ¿Recuerdas cómo se llama la región de Ferreñafe? 😊

Similar Posts

Legg igjen en kommentar