Avreisedagen har kommet

Avreisedagen har kommet!¡El día de la salida ha llegado!
I går slet jeg skikkelig med det man vel kanskje kaller reisefeber. Jeg var veldig urolig og irriterende rastløs. Det er mulig noen også vil beskrive meg som litt irritabel, he-he. Helt fram til nylig hadde jeg først og fremst gledet meg til reisen – men plutselig følte jeg sterk bekymring og uro. Jeg ble frustrert over meg selv fordi jeg ikke driver med yoga. Da hadde jeg kanskje trukket fram en grei øvelse som kunne ha roet meg ned. Men når jeg blir stressa, glemmer jeg jo nesten hvordan man puster. Uff! 😊 Til min store glede har denne uroen nå i dag (nesten) sluppet taket. Jeg tror nok at deler av uroen henger sammen med dette: Det har gått opp for meg at jeg skal klare meg alene i Peru store deler av reisen. Nå skal liksom jeg være den som forstår hvor vi skal gå og hva som er lurt å gjøre … Klarer jeg det? Jeg innrømmer at mitt fremste bidrag inn i Pachamama Reiser ikke er at jeg vet hvor veien går … Jeg følger jo bare med, og jeg føler meg helt trygg uansett … Jeg glemmer å tenke, og lar meg føre. Nå skal jeg tenke og vite og forstå. Ok. Jeg må klare dette. I tillegg har jeg mange jeg kan spørre og be om hjelp. Jeg må lene meg på alle de gode hjelperne som er rundt meg i Peru. Dette SKAL gå bra. Ikke sant?Ayer realmente luché contra lo que creo que podría llamarse fiebre de viaje. Estaba demasiado inquieta. Es posible que alguien hasta me describiría como un poco irritable, jejeje. Hasta hace muy poco, había estado esperando el viaje con mucha ilusión, pero de repente sentí una gran preocupación e inquietud. Me frustré conmigo mismo por no saber hacer yoga. En este caso podría haber hecho un buen ejercicio que podría haberme calmado. Pero cuando me estreso, casi olvido cómo respirar. ¡Uf! 😊 Menos mal, ahora este malestar (casi) se ha ido. Creo que partes de la inquietud están conectadas con esto: reconozco que me las tengo que arreglar sola en Perú durante gran parte del viaje. Ahora se supone que soy yo quien entiende adónde vamos y qué es bueno hacer … ¿Puedo hacerlo? Admito que mi principal aporte a los viajes de Pachamama no es que yo sepa por dónde va el camino … Simplemente sigo y me siento completamente segura sin dar muchas vueltas al caso … Olvido de pensar y me dejo llevar. Ahora debo yo pensar, saber y comprender. Bueno. Tengo que hacer esto. Además, tengo muchas personas a las que puedo preguntar y pedir ayuda. Tengo que confiar en todos los buenos ayudantes que están a nuestro alrededor en Perú. Esto tiene que salir bien. ¿Cierto?
Speilegg til frokostHuevos para el desayuno
Dagen startet bra – med frokost på Mestizo med Amanda – og tid til å rydde litt og vanne plantene før avreisen – og hive noen klær ned i den lille håndkofferten. Amanda stekte egg til oss som ble så knøttsmå at vi ble nødt til å ha to egg på hver skive. Hvorfor krymper noen speilegg? Vel, dette er små spørsmål. Vi spiste og kjente litt sammen på at mammas uro var litt mindre i dag. Jeg kjente også på at det er trist at Oscar blir igjen i Norge for å jobbe. Hjernen og den som sitter inne med informasjonen i Pachamama, blir igjen hjemme … Og så er det den som roter, som glemmer pass, mister nøkler, går i feil retning, legger igjen bankkort og mobil på benker og ikke forstår når man blir lurt, som reiser ut … Alene – med en datter som var to år forrige gang hun var i Latin-Amerika. Uff. 😊 Neste Pachamama-reise går nok igjen til Peru – men da med komplett team. Da prøver vi kanskje i tillegg å inkludere Argentina og Brasil … Men nå må vi først komme oss helskinnet gjennom dette reiseprosjektet der mor og datter – og kulturopplevelser, gode samtaler, mat, musikk og møter med folk – står i sentrum.El día empezó bien – con desayuno en Mestizo con Amanda – y tiempo para limpiar un poco y regar las plantas antes de partir – y poner algo de ropa en la maleta pequeña. Amanda frió huevos para nosotras que resultaron tan pequeños que tuvimos que poner dos huevos en cada rebanada. ¿Por qué algunos huevos fritos se vuelven tan chiquetitos? Bueno, estas son pequeñas preguntas. Comimos juntos y nos dimos cuenta de que la ansiedad de mamá había disminuido un poco hoy. También sentí que es triste que Oscar se quede en Noruega para trabajar. El cerebro y la persona que tiene la información en Pachamama se queda en Noruega … Y aquí está la persona que se equivoca, que olvida pasaportes, pierde llaves, va en la dirección equivocada, deja tarjetas bancarias y teléfonos móviles en las bancas y no entiende cuando te engañan – esa persona sale de viaje… Sola con una hija que tenía dos años la última vez que estuvo en América Latina. Oh … 😊 El próximo viaje de Pachamama probablemente será de nuevo a Perú, pero luego con un equipo completo. Luego podríamos intentar incluir también a Argentina y Brasil … Pero ahora primero hay que superar este proyecto de viaje en el que madre e hija – y las experiencias culturales, las buenas conversaciones, la comida, la música y los encuentros con la gente – será lo más importante.
Gøy på flyplassenDivertido en el aeropuerto
Man får den moroa man lager selv. Om dere ser på tidligere Pachamama-videoer, kan dere se meg drikke Underberg. Det er en heftig opplevelse for meg. Amanda må nå innvies i flyplass- og reisetradisjonen. Sjekk gjerne ut bildene om dette i videoen … Det smaker brann og djevel, og jeg liker det ikke! Ikke prøv det! He-he. Inne i flyet fortsetter vi det gode selskap, for Amanda forstår nå hvorfor jeg synes KLM er det beste selskapet å reise med. Maten er ganske god, og vi kan drikke det vi vil. Så da sitter vi her – mor og datter – om bord i flyet og drikker vin. Amanda hekler, og da kommer vi på at det kan bli ganske spennende å hekle i Peru. Der kan vi sikkert få tak i mye flott garn. Amanda er en kreativ sjel. Hun lager smykker og hekler – og hun har en tålmodighet av de sjeldne. Hun hekler fine topper, og hvis inspirasjonen og tiden er der – blir det kanskje noen nye Peru-topper i løpet av oppholdet. Kanskje blir du da en av de heldige som kan kjøpe sommertopp på marked i Oslo i sommer …Yo con Amanda somos buenas para reírnos. Si miras videos anteriores de Pachamama, puedes verme bebiendo Underberg. Es una experiencia intensa para mí. Amanda ahora debe iniciarse en la tradición de aeropuerto y de viajes. Siéntase libre de ver las fotos sobre esto en el video de hoy … ¡Sabe a fuego y al diablo, y no me gusta! ¡No lo intentes! Dentro del avión seguimos con la buena compañía, porque Amanda ahora entiende por qué creo que KLM es la mejor compañía para viajar a Perú. La comida es bastante buena y podemos beber lo que queramos. Entonces nos sentamos aquí, madre e hija, a bordo del avión bebiendo vino. Amanda está tejiendo, y luego nos damos cuenta de que puede ser muy emocionante hacer esto en Perú. Seguramente podemos conseguir un montón de hilos de lana bonita allí. Amanda es un alma creativa. Hace joyas lindas y está tejiendo, y tiene una paciencia excepcional. Ella teje blusas de verano lindas, y si la inspiración y el tiempo están ahí, tal vez haya algunas blusas nuevas de Perú durante el viaje. Quizás entonces seas tú una de los afortunadas que pueda comprar un top de verano en el mercado de Oslo en julio …
Vindmøller i havet …Molinos de viento en el mar …
Amanda blir fascinert av alle vindmøllene som står i havet og over hvor godt organisert alt virker i Nederland – sett ovenfra. Vi lurer på om det dør like mange fugler i vindmøller når vindmøllene står ute i havet? Det er kanskje færre fugler som dør da? Vi håper det. Det flyr vel flere fugler på land enn ute i havet? Sånn sitter vi og snakker mens vi drikker litt vin. Amanda drikker rett fra flaska, og da synes jeg hun er litt tøff. Så klapper vi plutselig i flyet, men vi forstår ikke hvorfor. Vi klapper med. Så klart. Etterpå forstår vi at det er en ansatt om bord i flyet som har blitt erklært til flyvertinne. Hun har visst klart prøven. Turen går raskt, og så er vi framme i Amsterdam. Nå kommer derimot tiden ikke til å gå like raskt … I mitt forsøk på å gjøre dette så «økonomisk» som mulig, skal vi ha en natt i Amsterdam – og det blir her på flyplassen. Vi har gått og lett litt etter et passende sted. Vi har prøvd benker her og der, og falt ned på at det beste ville være å bytte benk tre ganger i løpet av natten. Når det blir for hardt, kan vi ta en myk benk der man ikke kan strekke ut beina. Når vi blir slitne av å ikke kunne strekke ut beina, kan vi finne en annen hard benk der beina kan strekkes. Vi forsøkte oss på å sitte inne i en av massasjestolene. Det var en god idé, tenkte vi. Men så begynte det å pipe høyt! Du må nemlig betale for å være der … Ja, ja. Da pakker vi oss sammen på den litt harde benken – og snart skal vi sove. I morgen vil jeg ha pannekake til frokost, for det husker jeg at man kan få her et sted på denne flyplassen. Flyet vårt går klokka ti i morgen tidlig, så vi har god tid til å forsøke å strekke ut beina … Heldigvis er jeg kjempetrøtt, så det finnes en sjanse for at jeg kan klare å sove. Jeg håper Amanda også slokner etter hvert. God natt fra oss her på flyplassen … I morgen skal vi til Lima!Amanda está fascinada con todos los molinos de viento que hay en el mar y con lo bien organizado que funciona todo en los Países Bajos, visto desde arriba. Nos preguntamos si mueren la misma cantidad de pájaros en los molinos de viento en la tierra como los molinos de viento que están en el mar. ¿Quizás mueren menos pájaros en los molinos en el mar? Eso esperamos. Seguramente más pájaros vuelan en tierra que en el mar. Así hablamos mientras bebemos el vino. Amanda bebe directamente de la botella,  y luego, de repente, aplaudimos todos en el avión, pero no entendemos por qué. Aplaudimos también, por supuesto. Posteriormente entendemos que hay una empleada a bordo del avión que ha sido declarado estafata. Ella ya pasó la prueba. El viaje va rápido, y luego llegamos a Ámsterdam. Ahora, sin embargo, el tiempo no va a pasar tan rápido … En mi intento de hacer esto lo más «económico» posible, pasaremos una noche en Ámsterdam, y será aquí en el aeropuerto. Hemos estado buscando un lugar adecuado. Hemos probado bancos aquí y allá, y decidimos que lo mejor sería cambiar de banco tres veces durante la noche. Cuando se pone demasiado duro el banco, podemos tomar un banco blando donde no puedas estirar las piernas. Cuando nos cansemos de no poder estirar las piernas, podemos buscar otro banco duro donde estirar las piernas. Jaja. Intentamos sentarnos dentro de una de las sillas de masaje. ¡Esa fue una buena idea, pensamos! ¡Pero luego comenzó a sonar fuerte! Hay que pagar para estar allí … Sí, sí. Luego nos abrigamos en el banco duro, y pronto estaremos durmiendo. Mañana quiero panqueques para desayunar, porque recuerdo que eso se puede conseguir en un lugar aquí en este aeropuerto. Nuestro vuelo sale a las diez de la mañana, así que tenemos tiempo de sobra para tratar de estirar las piernas … Afortunadamente, estoy muy cansada, así que hay una posibilidad de que pueda dormir. Espero que Amanda también logra dormir. Buenas noches de parte nuestra desde en el aeropuerto de Amsterdam … ¡Mañana nos vamos a Lima!

Similar Posts

Legg igjen en kommentar