Reisen fra Amsterdam til Peru!

Reisen fra Amsterdam til Peru!El viaje de Amsterdam a Perú
Natten i Amsterdam – på en litt for hard benk – ble en uforglemmelig natt. Vi overlevde. Vi fikk et par timers søvn. Jeg sov bedre enn Amanda. Når man bare er trøtt nok, sover man hvor det skal være. 😊 Om bord på flyet til KLM, sovnet vi også ganske raskt. Da vi våknet, fikk vi litt varm KLM-mat. Det kviknet vi litt til av, og vi fikk oss noen våkne timer. Turen fra Amsterdam til Lima tok 12,5 timer, så det var en lang reise. Men vi klarte oss bra. Amanda får meg alltid til å reflekter over livets dybde og bredde når vi får tid til å snakke ordentlig sammen. Helt fra Amanda var liten, har Amanda hatt en spesiell tilbøyelighet. Det er jo nemlig slik at de fleste barn stiller spørsmål til sine foreldre i en viss alder i livet. Hvorfor er det slik? Hva skjer nå vi gjør sånn? Hva er det? Kanskje kan det oppleves som litt slitsomt når barna er i «spørrealderen», men jeg har alltid vært veldig fascinert av dette fenomenet. Barns nysgjerrighet er unik, og den synes jeg vi som foreldre bør respektere og være svært lydhøre for. Jeg har alltid forsøkt å svare mine jenters spørsmål med så stor tålmodighet som bare mulig – og gi dem utfyllende svar i den grad jeg kan. Men Amanda er litt spesiell i så måte. Hun har alltid stilt de mest «umulige» spørsmålene. Men det er ikke hele saken. Amanda stiller nesten alltid spørsmål jeg som regel ikke har svar på. Inne i denne «mekanismen» mellom Amanda og jeg inngår det at hun nok vet at jeg ikke kan svare. Jeg vet også selv at jeg ikke har svaret. Likevel prøver jeg alltid å gi et svar! 😊 Ut av dette kommer det nokså underlige – og morsomme – samtaler. Det mest vidunderlige ved det hele er at Amanda aldri har kommet ut av spørrealderen. Hun fortsetter å stille meg spørsmål – og jeg fortsetter å svare (noen ganger helt ut i det blå). Denne flyturen var intet unntak. Spørsmålene var: 1. Hva er forskjellen på en lama og en alpakka? 2. Bruker man lama-ullen til å hekle og strikke? 3. Hvorfor er det trykk i flykabinen? 4. Hvorfor får vi ikke høydesyke i fjellet i NorgeLa noche en Amsterdam, en un banco bastante duro, fue una noche inolvidable … Se puede decir: sobrevivimos. Dormimos un par de horas. Yo dormí mejor que Amanda. Cuando tienes suficiente cancancio, duermes donde sea. 😊 A bordo del vuelo de KLM, también nos dormimos bastante rápido. Cuando nos despertamos, nos dieron una comida caliente. Eso nos animó bastante y tuvimos algunas horas despiertas. El viaje de Ámsterdam a Lima tomó 12,5 horas, así que fue un viaje largo. Pero salió todo muy bien. Amanda siempre me hace reflexionar sobre la profundidad y la amplitud de la vida cuando tenemos tiempo para hablar tranquilamente juntas. Desde que Amanda era pequeña, ha tenido una tendencia especial. Sucede que la mayoría de los niños hacen preguntas a sus padres a cierta edad de sus vidas. ¿Por qué es así? ¿Qué pasa ahora? ¿Qué es eso? Tal vez uno como mamá o papa se puede sentir un poco agotado cuando los niños están en la «edad de las preguntas», pero siempre me ha fascinado mucho este fenómeno. La curiosidad de los niños es única, y creo que nosotros, como padres, debemos respetarla y escuchar atentamente a los niños que preguntan. Siempre he tratado de responder a las preguntas de mis hijas con la mayor paciencia posible y darles respuestas en la medida de lo posible. Pero Amanda es un poco especial en ese sentido. Siempre ha hecho las preguntas más «imposibles». Pero ese no es todo. Amanda casi siempre hace preguntas para las que normalmente no tengo respuesta. Dentro de este «mecanismo» entre Amanda y yo, se incluye que probablemente ella sabe que no puedo contestar. Yo también sé que no tengo la respuesta. Aún así, ¡siempre trato de dar una respuesta! 😊 Esto lleva a conversaciones bastante extrañas y divertidas. Lo más maravilloso de todo es que Amanda nunca ha dejado la edad de las preguntas. Ella sigue haciéndome preguntas, y yo sigo respondiendo. La conversa durante este vuelo no fue una excepción. Las preguntas fueron: 1. ¿Cuál es la diferencia entre una llama y una alpaca? 2. ¿Se usa la lana de llama para tejer y crochet? 3. ¿Por qué hay presión en la cabina del avión? 4. ¿Por qué no nos da el mal de altura en las montañas de Noruega?  
Svar på Amandas spørsmålRespuestas para las preguntas de Amanda
Jeg ble pinlig klar over at jeg ikke kjente til forskjellen på en lama og en alpakka! Hvordan var det mulig? Nå var det tredje gangen jeg var i Peru, og så hadde jeg ikke sjekket dette! Jeg kjøpte meg straks en time med surfetid på flyet for å kunne svare på Amandas spørsmål. Vi konkluderte med at alpakkaen er søtere. Ørene til alpakkaen er pæreformet og ørene til lamaen er bananformet. Lamaen virker frekkere og mer grinete, og alpakkaen virker kjempesnill. Men i tillegg oppdaget vi at det også finnes noe som heter vicuña – og det kjente jeg ikke til! Jeg må innrømme at Amandas spørsmål er gode å ha med på reisen. Når det gjaldt spørsmålet om lama-garn, kom jeg litt til kort. Men jeg svarte at jeg antok at man strikker og hekler mye med lama-garn. Er det riktig? Videre svarte jeg på spørsmålet om trykket i kabinen at det er noe man justerer fra cockpiten. Er det riktig? KLM er i tilfellet gode på å justere dette trykket, for det føles behagelig å fly med dem. Deretter fant vi ut at høydesyke i Norge ikke er noe problem noen steder, for vi har rett og slett ikke høye nok fjell. Høydesyke oppstår vanligvis fra 2500 meter over havet – og høyere. Det høyeste fjellet i Norge – Galdhøpiggen – er 2469 meter. Dermed unngår vi den problemstillingen. Deretter snakket Amanda og jeg en del om hvordan vi kan takle høyden i Cuzco (på 3200 meters høyde), men det kommer vi tilbake til senere i denne Pachamama-bloggen vår!¡Me di cuenta de que no conocía la diferencia entre una llama y una alpaca! ¿Cómo es posible? Ahora es la tercera vez que estoy en Perú, ¡y no había revisado esto! Inmediatamente me compré una hora de navegación de internet en el avión para poder responder las preguntas de Amanda. Concluimos que la alpaca es más linda. Las orejas de la alpaca tienen forma de pera y las orejas de la llama tienen forma de plátano. La llama parece más grosera y gruñona, y la alpaca parece más simpática. Pero también descubrimos que hay algo llamado vicuña – ¡y yo no lo sabía! Tengo que admitir que las preguntas de Amanda son buenas para sostener el blog en el viaje. Cuando se trataba de la cuestión del hilo de llama, me quedé un poco corta. Pero le respondí que supuse que se teje mucho con hilo de llama. ¿Eso es correcto? Además, respondí a la pregunta sobre la presión en la cabina que es algo que se ajusta desde el cockpit. ¿Eso es correcto? En este caso, KLM es bueno para ajustar esta presión, porque se siente cómodo volar con ellos. Luego descubrimos que el mal de altura en Noruega no es un problema en ningún lugar porque no tenemos montañas que son suficientemente altas. El mal de altura generalmente ocurre a partir de los 2.500 metros sobre el nivel del mar, y más. La montaña más alta de Noruega, Galdhøpiggen, tiene 2469 metros. Así evitamos ese problema. Luego, Amanda y yo hablamos un poco sobre cómo hacerlo cuando llegamos a la altura en Cuzco (a 3200 metros), ¡pero volveremos a eso más adelante en nuestro blog de Pachamama!  
Samtaler på et flyConversas en un avión
På flyet snakket vi også med en hyggelig mann fra Tyskland. Han skulle på healing-reise til Iquitos – i jungelen. Da ble jeg påminnet om at jeg jo har veldig lyst til å besøke jungelen i Peru (selv om jeg er litt redd for dengue). Jungelbesøk står nå stadig høyere på listen min – og dette MÅ komme på neste Pachama-tur! Jeg ønsker lykke til for René som skal ut på en spennende reise på flere plan! Sånn er Peru! Man finner alt mulig – naturligvis også healing i jungelen.En el avión también hablamos con un hombre simpático de Alemania que se llamaba René. Iba a un viaje de sanación a Iquitos, en la selva. Entonces recordé que tengo muchas ganas de visitar la selva en Perú (aunque sí tengo miedo al dengue). La futura visita a la selva ahora está un lugar cada vez más alto en nuestra lista de Pachamama, ¡y esto DEBE venir en el próximo viaje de Pachama! ¡Le deseo a René la mejor suerte mientras se lanza en un emocionante viaje en varios niveles! ¡Eso es Perú! Puedes encontrar de todo, y, ¿por qué no? también curación y conección en la jungla.
Vi lander i LimaAterrizamos en Lima
Så landet vi omsider i Lima! Det tok litt tid å komme gjennom passkontrollen. Men det skal sies at vi ble møtt av hyggelige mennesker der som ønsket oss velkommen til Peru. Man fikk ikke den strenge kontrollfølelsen, og det var fint. Vi føler oss så velkomne i dette landet! Det tok lang tid før bagasjen kom, og vi begynte å kjenne trøttheten sige innover oss for alvor. Men vet til slutt ikke om man er sulten eller trøtt – eller bare sur – når man blir sliten på den måten etter en lang reise. Vi mistet nesten motet med koffertene, men plutselig kom den – som den siste kofferten. Lettet til sinns gikk vi ut av flyplassen – og der ble vi møtt av en hyggelig hjelper som het Jing de la Cruz! Han hjalp oss med koffertene vi hadde med oss fra Norge – og han kjørte oss trygt til busstasjonen i Lima – på Plaza Norte. Vi kjørte gjennom noen soner i Lima som han fortalte oss ikke var trygge. For oss som ekte gringas er det vanskelig å skille mellom trygge og utrygge soner, men generelt sett vet jeg jo at man skal være ekstra forsiktig i Lima. Men med så mange fine og gode hjelpere går alt bra! Nå skulle vi legge ut på en 10 timers busstur til Trujillo i nord. Vi inviterte Jing på litt mat, og det ble en hyggelig samtale. Han var taxisjåfør, og han kan også hjelpe oss når vi kommer til Lima i slutten av juni. Tusen takk for hjelpen til Jing!¡Finalmente aterrizamos en Lima! Se tomó bastante tiempo pasar el control de pasaportes. Pero hay que decir que allí nos recibió gente agradable que nos dio la bienvenida a Perú. No tenías la sensación de un control estricto. ¡Nos sentimos tan bienvenidas al país! El equipaje tardó mucho en llegar y comenzamos a sentir el cansancio de verdad … Al final no sabes si tienes hambre o estás cansada, o simplemente malhumorada, cuando te cansas así después de un largo viaje. Casi nos desanimamos con las maletas que no venían, pero de repente llegaron, como las últimas maletas. Aliviadoas salimos del aeropuerto, ¡y allí nos recibió un ayudante simpático llamado Jing de la Cruz! Nos ayudó con las maletas que habíamos traído de Noruega, y nos llevó a salvo a la estación de autobuses de Lima, en Plaza Norte. Manejamos por algunas zonas de Lima que Jing nos dijo que no eran seguras. Para nosotros como verdaderas gringas, es difícil distinguir entre zonas seguras e inseguras, pero en general sé que hay que tener mucho cuidado en Lima. Pero con tantos ayudantes agradables y buenos, ¡todo va a salir bien! Ahora íbamos a embarcarnos en un viaje en autobús de 10 horas a Trujillo en el norte. Invitamos a Jing a comer algo, y teníamos una conversación agradable. Era taxista y también nos puede ayudar cuando llegamos a Lima a fines de junio. ¡Muchas gracias por tu ayuda, Jing!  
På bussen fra Lima til TrujilloEn el bus de Lima a Trujillo
Vi kjøpte bussbillett via busselskapet Itzza, for det er dette selskapet de fleste anbefaler. Da får man såkalt sofacama – og dette er en ganske komfortabel liggestol. Nå hadde Amanda og jeg kommet til det punktet der vi klart og tydelig erkjente: Vi er slitne! Vi satt på busstasjonen og dinglet av trøtthet Jeg la meg i fanget til Amanda og sovnet … På bussen sovnet jeg før jeg rakk å tenke noen tanker. Da var klokka 21.00 i peruansk tid og 04.00 norsk tid. Men så våknet jeg – pling – og var lys våken klokka 03.30 peruansk tid. Sånn blir det med søvnen de første dagene. Det tar litt tid før man kommer inn i det. Men jeg vet av erfaring at det blir enda verre når man kommer tilbake til Norge. Da strever jeg med å sove på natta i to uker … Men det får vi ta når den tid kommer.Compramos un boleto de autobús a través de la compañía de autobuses Itzza, porque esta es la compañía que la mayoría de la gente recomienda. Puedes reservar una sofá cama, y ​​esta es un asiento bastante cómodo. Ahora Amanda y yo habíamos llegado al punto en que claramente reconocíamos: ¡Estamos cansadas! Nos sentamos en la estación de autobuses colgando del cansancio, me acosté en el regazo de Amanda y me dormí … En el autobús me quedé dormida antes de que pudiera pensar en nada. Eran entonces las 21.00 hora peruana y las 04.00 hora noruega. Pero luego me desperté – pling – y estaba completamente despierta a las 03:30 hora peruana. Así es con el sueño en los primeros días. Se necesita algo de tiempo para entrar en el ritmo. Pero sé por experiencia que empeora aún más cuando regresas a Noruega. Las otras veces he luchado por dormir por la noche durante dos semanas … ¡Pero, no hay que pensar en eso ahora!
Vi ankommer TrujilloLlegamos a Trujillo
Omsider ankom vi Trujillo! Endelig. Nå var vi kjempeslitne – men veldig glade for å være ferdig med bussturen. Der ventet snille Juan Luis, Oscars bror, på oss. Han kjørte oss til Huanchaco og hjalp med koffertene. Det var veldig fint å bli møtt og få denne hjelpen! Vi følte oss så velkomne! Det var vidunderlig å være framme på peruansk jord! Huanchaco møtte oss i nydelig morgensol. Marcelo på overnattingsstedet tok oss vel imot. Han ordnet med tidlig innsjekk, nettet kom på plass og vi fikk alt vi trengte. Nå kan vi starte vårt Peru-opphold for alvor.¡Por fin llegamos a Trujillo! Ahora estábamos muy cansadas, pero muy contentas de haber terminado el viaje en autobús. Allí nos esperaba el bondadoso Juan Luis, hermano de Oscar. Nos llevó a Huanchaco y ayudó con las maletas. ¡Fue muy agradable ser recibidas de esta manera! ¡Nos sentimos muy bienvenidas! ¡Fue maravilloso estar en tierra peruana nuevamente! En Huanchaco nos recibió un hermoso sol de la mañana. Marcelo en el alojamiento nos recibió muy bien. Organizó un check-in temprano, se arregló lo de Internet y recibimos todo lo que necesitábamos. ¡Ahora podemos comenzar nuestra estadía en Perú!
Vår første frokost sammen i PeruNuestro primer desayuno juntas en Perú
Det var fint å komme til Marcelos overnattingssted i Huanchaco – rett ved stranda. Det var smart tenkt av Oscar da han sa at vi nok ville synes det var godt å komme til stranda etter en så lang reise. Ja, det fikk du helt rett i, Oscar. Takk! Her er det veldig bra. Vi var nå ganske trøtte og surrete. Vi var så surrete at vi glemte å ta med oss ut mobilen da vi gikk ut. Dermed fikk vi ingen bilder fra vår første frokost og morgentur. Vi hadde veldig lyst på kaffe. Når man bestiller kaffe fra menyen i Peru, får man ofte ikke kaffe – men noe som ligner på kaffe. Det nærmeste ordet man kan finne på norsk, er byggvann, og på spansk heter det café de cevada. Mange tror nok (spesielt blant turister) at man får kaffe, men det er altså en drikk som er laget på malt og brent bygg. Jeg har vennet meg til denne «kaffen», og jeg har begynt å like den ganske godt! Frokosten var deilig. Vi valgte kjedelig, kontinental frokost til å begynne med, for nå måtte vi bare «lande». Men ganske snart vil vi gyve løs på den peruanske maten, og i morgen tidlig går vi på markedet for å ta oss en nypresset juice og en sandwich (om jeg ikke er heldig og finner caldo de gallina). Dette får man til under halv pris av det som selges på restaurantene langs promenaden. Du finner oss på markedet i Huanchaco!Fue agradable llegar al alojamiento de Marcelo en Huanchaco, justo frente a la playa. Fue buena la idea de Oscar cuando dijo que probablemente sería bueno venir a la playa después de un viaje tan largo. Sí, tenías razón, Óscar. ¡Gracias! Es muy bonito aquí. Llegamos muy cansadas a Huanchaco. Por eso olvidamos llevar nuestros teléfonos con nosotras cuando salíamos. Como resultado, no obtuvimos ninguna foto de nuestro primer desayuno y caminata por la mañana. Teníamos muchas ganas de café. Cuando pides café del menú en Perú, a menudo no obtienes café, sino algo similar al café – y eso es: café de cevada. Probablemente mucha gente piensa (sobre todo los turistas) que estás tomando café, pero en realidad es una bebida hecha a base de cebada molida y tostada. ¡Me he acostumbrado a este «café» y me está empezando a gustar bastante! El desayuno era delicioso. Para empezar, elegimos un desayuno continental aburrido, porque ahora solo teníamos que «aterrizar». Pero muy pronto estaremos disfrutando de la comida peruana en toda su riqueza, y mañana por la mañana iremos al mercado a comprar un jugo fresco y un sándwich (si no encuentro caldo de gallina …). Puede comprar esto en el mercado por menos de la mitad del precio de lo que se vende en los restaurantes a lo largo del malecón. ¡Nos encontrarás en el mercado de Huanchaco mañana!  
Musikkvideo på stranden i morgen …Video de música en la playa mañana por la mañana …
I morgen har vi tett program. Vi må stå opp tidlig for å spise frokost, for klokka 09.30 starter vi dagen med et lite musikkprosjekt. Amanda, jeg og Daniela (Oscars søster) skal nemlig være med i en musikkvideo laget av den peruanske musikeren Johnny Nuñez! Vi gleder oss til filminnspilling på stranda i Huanchaco. Vi sier bare: Følg med! Senere på dagen drar vi til Pacasmayo med bussen – og Pacasmayo kjenner du allerede (om du har lest i bloggen tidligere). Vi gleder oss til alt! Bli med oss videre! Leve Peru!Mañana tenemos una agenda apretada, jaja. Tenemos que madrugar para desayunar, porque a las 09.30 empezamos el día con un pequeño proyecto musical. ¡Amanda, yo y Daniela (la hermana de Oscar) estaremos en un video musical hecho por el músico peruano Johnny Nuñez! Estamos ansiosas por filmar en la playa de Huanchaco. Solo decimos: ¡Siguenos! Más tarde en el día vamos a Pacasmayo en autobús, y ya conoces Pacasmayo (si has leído el blog antes).¡Únete a nuestro blog y el canal de Pachamama en YouTube! ¡Viva el Perú!  

Similar Posts

Legg igjen en kommentar